av Sarah Wray, redaktør, Cities Today
https://www.itu.int/hub/2022/05/smart-home-iot-benefits-social-care-older-persons/
Økende sosialomsorgskostnader, en aldrende befolkning og mangel på omsorgsarbeidere skaper betydelige utfordringer for britiske lokale myndigheter.
Et økende antall utforsker hvordan den nyeste typen hjelpeteknologi kan støtte sårbare beboere i å bo selvstendig lenger i sine egne hjem, forbedre livskvaliteten og samtidig bidra til å balansere budsjettene.
Kommunene må også forberede seg på overgangen fra analog til digital i 2025, noe som vil kreve at mange telehelsetjenester oppgraderes.
Teknologier som introduseres inkluderer sensorer, smarte høyttalere og lys, virtuell virkelighet og videokommunikasjon. Slike initiativer har potensial til å demonstrere den sanne kraften til smarte hjem utover dingser og ultrapraktiske løsninger.
Skala og finansiering er alltid utfordringer. For å komme videre fra pilotprosjekter og forsøk, begynner flere kommuner å utvikle nye partnerskap og finansieringsmodeller.
Kjøkkenet forteller en historie
Sutton Council i London har samarbeidet med Sutton Housing Group og teknologiselskapet IoT Solutions Group for å distribuere rundt 150 sensorer i hjemmet som gir sanntidsinnsikt i en persons aktivitetsnivå.
Samarbeidet var allerede i gang rundt IoT-brukstilfeller knyttet til avfall og parkering. Etter hvert som etterspørselen etter sosial omsorg økte under pandemien og personlig kontakt måtte minimeres, fremskyndet IoT Solutions Group utviklingen av det nye produktet.
Sensoren overvåker endringer i atmosfæriske forhold – som å koke en vannkoker, åpne en dør eller lage et måltid, og kan også identifisere problemer som risiko for drivstofffattigdom eller fuktighet.
De batteridrevne sensorene, koblet til via et lavstrømsnettverk (LPWAN), ble levert i postkassen uten behov for plugger, ledninger eller konfigurasjon, og det var heller ikke behov for internettforbindelse hjemme.
«[Beboerne] kan sette den på kjøkkenet og glemme den», sier Neal Forse, grunnlegger og teknologidirektør i IoT Solutions Group.
«De atmosfæriske endringene som sensoren oppdager blir aggregert til skyen, og det er der vi kjører all analysen, ved hjelp av algoritmer for å bestemme menneskelig aktivitet i motsetning til noe annet.»
Dette bygger en «digital tvilling» av hvert individ basert på deres typiske atferdsmønstre og varsler umiddelbart en omsorgsperson, et familiemedlem eller en omsorgsperson for uavhengig boende hvis det oppdages endringer i mønsteret.
Dette tilbyr et alternativ til for eksempel anhengsalarmer for telehelsetjenester, som beboerne må trykke på, og som Bradley Coupar, Smart Place-prosjektleder og sosialarbeider i Sutton Council, bemerker, «ofte ender opp med å bli hengende opp eller lagt i en skuff».
Coupar sier at systemet allerede har resultert i tidlig intervensjon og reddet minst ett liv da en beboer falt i hjemmet sitt.
Han sier at det pågående pilotprosjektet også har vist fordelene med datavisualisering og bruk av maskinlæring og prediktiv analyse for å bli proaktiv, snarere enn reaktiv. Det har potensial til å redusere kostnadene for kommunen, som bruker over 70 prosent av budsjettet sitt på sosial omsorg.
«Målet er ikke å fjerne tilknytningen til folk [eller redusere] støtten som går inn, men det handler om å sørge for at du får riktig støtte til rett tid på riktig måte», kommenterer han.
Sensortjenesten fra IoT Solutions Group koster rundt 10 GBP (13 USD) per måned per enhet, med rabatter basert på antall sensorer og kontraktens lengde.
«Kostnaden for [telehjelp]-enhetene vi har i folks hjem for øyeblikket overstiger det», sier Coupar.
Nå er nøkkelen å gjøre teknologien tilgjengelig i større grad gjennom en systemisk tilnærming.
I neste fase av forsøket vil enheten bli integrert i plattformene til flere telehelseleverandører, noe som også vil gjøre den tilgjengelig for flere lokale myndigheter andre steder.
«Problemet man støter på med pilotprosjekter er at teknologien ikke har blitt integrert som et produkt og koblet til resten av telehelseinfrastrukturen», sier Coupar. «Å integrere nye enheter i de eksisterende modellene vi har er noe jeg virkelig jobber for.»
Forbedre, ikke oppfinn
I likhet med Sutton lærte også Newcastle bystyre gjennom pilotprosjekter at det er viktig å samarbeide med partnere.
Kommunen samarbeider med konsulentselskapet Urban Foresight som sin innovasjonspartner innen digital transformasjon. Med en utfordringsdrevet tilnærming ble reaktiveringstjenesten innen voksenomsorg identifisert som et område der digitale verktøy kan ha en betydelig innvirkning – spesielt knyttet til fall. Den kortsiktige tjenesten hjelper folk med å komme seg og bo selvstendig hjemme etter et sykehusopphold eller endringer i behov.
En kartleggingsprosess viste at 41 prosent av brukerne av reaktiveringstjenester opplever et fall før eller under behandlingspakken, og dette ble ikke registrert sentralt. Vanlige årsaker var at man ikke spiste og drakk nok, at man strekker seg for langt eller falt mens man beveget seg rundt i hjemmet, og et behov for bedre balanse og styrke.
Teamet utførte en teknologisk skanning for å se hvilke verktøy som kunne hjelpe, samt en brukerundersøkelse om hva folk syntes om digital teknologi.
De valgte Amazon Alexa smarthøyttalere for å minne folk på å spise og drikke, Philips Smart Hue-lys for å hjelpe folk med å navigere i hjemmet og et fysisk utviklingsprogram levert via videosamtale.
«Vi ble ganske overrasket over hvor mange som har Wi-Fi-tilkobling og digitale ferdigheter, og som var interessert i å bruke ny teknologi for å hjelpe dem å leve trygt hjemme», sier Emma Clement, seniorkonsulent hos Urban Foresight.
Implementeringen var liten – fra våren 2021 mottok 12 brukere en blanding av teknologiene avhengig av deres behov, men Ben McLaughlan, tjenesteleder for omsorgstjenester for voksenomsorg og integrerte tjenester i Newcastle byråd, sier at selv i denne skalaen ga initiativet viktige lærdommer.
Alexa-enheten var spesielt vellykket for påminnelser, den smarte belysningen var effektiv, men ble ansett som «altfor kompleks for de pilotutprøvde applikasjonene», og videosamtaleapplikasjonen ble ikke utviklet lenger enn konseptbevis på grunn av tilkoblingsutfordringer.
Gjennom prosjektet ble det også etablert et system for bedre registrering av fall.
En viktig lærdom for kommunen var å utnytte sine styrker. Forsøket viste at reaktiveringsteamet er best egnet til å støtte voksne i å bruke teknologi for å nå sine mål, men ikke til å installere den. I neste fase vil kommunen og Urban Foresight samarbeide med en eksisterende teleomsorgspartner som har erfaring med å rulle ut hjemmeteknologi og håndtere problemer som lagerstyring og innkjøp.
«Prinsippet vi har tatt til følge er: forbedre, ikke oppfinne», sier Clement.
En vurdering av prisene konkluderte med at bruk av forbrukerteknologi er kostnadseffektivt, og at dersom pilotprosjektet bare hadde forhindret ett fall, ville det ha tjent seg selv mer enn dobbelt så mye.
Neste fase vil også teste ut anheng som bruker mobilkommunikasjon slik at de kan brukes utenfor hjemmet, og som inkluderer en posisjonsmåler for å støtte demente som kan gå seg vill. Alexa-enheter vil bli videre testet i et omsorgsboliger.
Clement sa at andre viktige lærdommer er viktigheten av å ha en utfordringsbasert, teknologi-agnostisk tilnærming, samt å ha en dedikert stabsmedlem til å føre tilsyn med programmet.
Arbeidet integreres også i Collaborative Newcastle, et partnerskap mellom kommunen, helse- og omsorgsorganisasjoner, frivillig sektor og universiteter for å forbedre helse og velvære i byen. Initiativet har nå en digital arbeidsstrøm, som vil bidra til å sikre at nye ideer utforskes på en helhetlig måte, sier McLaughlan.
Avkastning på investeringen
Liverpool tester ut digital helseteknologi over sitt eget 5G-nettverk. Dette støtter mer kritiske applikasjoner og tilbyr samtalefunksjoner, noe Ann Williams, igangkjørings- og kontraktssjef for sosiale tjenester for voksne i Liverpool byråd, sier er nøkkelen.
«Det finnes mange sensorer som kan bruke IoT, og de er veldig gode», kommenterer hun. «De er billigere enn tradisjonelt telehelseutstyr, så det er et pluss. Men vi erkjenner at det ikke kan erstatte telehelsesystemet på samme måte fordi man ikke kan ha den talesamtalen.»
Fase én av arbeidet startet i april 2018 som en del av Department for Culture, Media and Sport sitt 5G-testmiljø- og forsøksprogram og pågikk i 20 måneder.
Prosjektet, som ble markedsført som det første 5G-støttede helseforsøket av sitt slag i Europa, mottok 4,9 millioner GBP (6,4 millioner USD) for å teste hvordan 5G-teknologi kan gi målbare helse- og sosialfordeler i et digitalt deprivert nabolag.
Den ble levert av et tverrsektorielt konsortium, og 11 teknologier ble utprøvd med frivillige, inkludert apper for å redusere ensomhet, telehelsetjenester, smertedistraksjon i virtuell virkelighet, miljøsensorer, en anti-dehydreringsenhet og en videolink til apoteket som gjør det mulig for folk å ta medisiner trygt hjemme.
En evaluering konkluderte med at bruk kan forbedre helseutfall og livskvalitet for tjenestebrukere, og også øke kapasiteten til helse- og omsorgstjenestene.
Analysen beregnet en estimert potensiell kostnadsbesparelse for helse- og omsorgstjenester på over 200 000 GBP per 100 brukere per år, avhengig av teknologiene som brukes.
Den andre fasen av prosjektet mottok ytterligere 4,3 millioner GBP for å utvikle et privat 5G-nettverk for helse- og omsorgstjenester i utvalgte områder av Liverpool.
Teknologiene inkluderer en medisinsk enhet for å håndtere og overvåke helsetilstander eksternt, en app som lærer bort teknikker for angstreduksjon, en ekstern triaging-tjeneste fra fastlegen, sårpleie og -behandling samt sensorteknologi.
Prosjektet ble nylig forlenget til å vare til september 2022, og har som mål å utvikle en «plan» for bruk av private 5G-nettverk i levering av offentlige tjenester.
Prosjektet vil kulminere i en detaljert analyse av forretningsgrunnlaget for privat 5G.
Williams sa at dette ville handle om både livskvalitetsfordeler så vel som harde økonomiske fordeler, og kunne inkludere faktorer som kostnader unngått ved at folk bor selvstendig lenger, reduksjon i fall og frigjorte timer for omsorgspersoner.
Å vurdere oppnådde gevinster betyr å være tydelig på målene, sier hun.
«Vi har alltid hatt et mantra om ingen teknologi for teknologiens skyld. Det finnes all slags fantastisk teknologi der ute, men spørsmålet er: løser den et reelt langsiktig problem?»
Nettverkseffekten
Selv om forretningsplanen ikke bare er et økonomisk spørsmål, må byene vurdere hvordan programmene kan finansieres langsiktig.
En voksende måte å fremme forretningsgrunnlaget på er en mer helhetlig tilnærming.
«Vi har et bredere samfunnsperspektiv enn bare helse- og sosialomsorg», sier Williams. «Det finnes en hel rekke andre ting vi kan bruke dette [nettverket] til.»
Liverpools initiativ gjenspeiler en trend, og er knyttet til arbeidet med å redusere det digitale skillet, slik at flere mennesker kan få tilgang til nettbaserte muligheter for utdanning, arbeid og sosiale formål.
Videre, fordi Liverpools nettverk er privat, kan byen tilby «andeler» til mobilnettoperatører for å fylle dekningshull.
«Det reverserer det normale forholdet med mobiltelefonselskapene», sier Williams. «Et av de store selskapene sa til meg: 'Ann, vi har ikke en avdeling der kommunene selger til oss: vi selger til deg.'»
Williams forventer at denne «disruptive» modellen vil bli mer populær blant lokale myndigheter.
Godkjennelse
Folks hjem er deres mest private rom, så det er spørsmål om digital overvåking kan føles påtrengende.
Coupar sier at svært få innbyggere som ble tilbudt tjenesten i Sutton takket nei. Det blir ikke gjort noen visuelle eller lydopptak, og ingen personopplysninger samles inn.
«Det var faktisk en ganske enkel forespørsel, fordi det ikke var behov for en kompleks installasjon. I en tid da folk var veldig bekymret for helsen sin, tror jeg det var velkomment at lokale myndigheter vurderte måter å holde folk trygge på.»
Newcastle fant ut at noen beboere var skeptiske da de ble kontaktet på telefon, og det viste seg viktig å ta med utstyret til dem og demonstrere det.
Urban Foresight ga veiledning om datastyring og informasjonen som ble gitt til folk om å delta i studien.
«Det finnes definitivt mange maler vi kan bruke om igjen i fremtiden», sier McLaughlan.
Williams sa at et lite antall deltakere i Liverpool returnerte sensorer og sa at de ikke likte følelsen av at de ble overvåket hele tiden. Verktøyene er «ikke for alle», sier hun, men tror at dette også gradvis vil endre seg over tid etter hvert som folk blir mer vant til enheter som smartklokker og annen teknologi.
«Vi kan heller ikke komme med omfattende uttalelser», sier hun. «Det er mange [eldre mennesker] som på grunn av pandemien plutselig ble eksperter på Facebook-portalen eller Google Hub.»
«De bruker teknologi uten egentlig å kalle det teknologi – de vet at de kan snakke med barnebarna sine hvis de gjør ditt, ditt og ditt. Og det er slik vi ser folk akseptere ting.»
Denne artikkelen ble først publisert på Cities Today.
Bildekreditt: SHVETS produksjon via Pexels
Publiseringstid: 06. mai 2022